Systemhus er Friske Hjem
Vi tilbringer omtrent 90% av tiden vår innendørs, og svært mye av denne tiden oppholder vi oss i våre egne boliger. Da skylder du deg selv og familien en bolig med best mulig inneklima.
Alt dette, og mer til, er bidragsytere til å skape et godt hjem og gode bomiljøer. Det vil si et hjem der du kan trekke deg tilbake, få arbeidsro og slappe skikkelig godt av – enten du er alene eller sammen med venner og familie.
Konseptet Friske Hjem
I Systemhus har vi jobbet aktivt med disse problemstillingene helt siden 1989. Den gangen inngikk vi et samarbeid med Norges astma- og allergiforbund (NAAF), med sikte på å bygge hus med sunne og gode inneklima. Viktige stikkord den gang var blant annet ventilasjon, sentralstøvsuger, glatte flater som var enkle å rengjøre, og kjøkkenskap som gikk helt opp til taket slik at de ikke samlet støv og fett.
Vi kalte konseptet for Friske Hjem, noe det fremdeles heter den dag i dag. Sunt og godt inneklima er selvsagt med oss i dag også, og tall fra NAAF understreker viktigheten av å holde temaet på dagsorden. Alvorlige allergiplager sees nemlig hos 10 – 20 % av befolkningen, og blant annet på grunn av usunt inneklima er tendensen økende.
Vi legger vekt på seks hovedområder
- Lyd: akustikk, lydisolering, dører, knirk, trinnlyd, utendørsstøy, støysoner mv.
- Lys: dagslys, belysningsplan, lysbehov, sikkerhet, utelys, smartstyring, energibesparing, lystemperaturer mv.
- Energi: strømsparing, U-verdi, oppvarming/nedkjøling av boligen, isolasjon, energieffektivitet, ventilasjon mv.
- Teknologi: smarthus, lysstyring, sensorstyring, trygghet, kjøkkenventilasjon, digital tvilling, måling av boligen mv.
- Miljø: miljøvennlige materialer, energibesparende tiltak, strøm, vann, miljøvennlig byggeplass, sirkulærøkonomi, søppelsortering mv.
- Luft: ventilasjon, luftrensing, luftkvalitet, støv, avgassing, valg av materialer, klimasoner, beplantning mv.
Den viktige inneluften
Et velfungerende ventilasjonsanlegg er selvsagt utgangspunktet for å skape et godt inneklima. Hovedhensikten med å ventilere boligen er å tilføre ren og frisk luft, og fjerne brukt og forurenset luft (som f.eks. fukt, lukt, radon og heksesot). I Norge er det et krav om balansert ventilasjon i alle nye boliger. Balansert ventilasjon sikrer et godt inneklima i alle rom, hele året. Med balansert ventilasjon får du blant annet følgende fordeler:
- Godt inneklima i alle rom, hele året.
- Sparer energi, og dermed penger, ved å gjenvinne varmen fra inneluften til den nye luften som blåses inn i boligen. Det betyr også at du slipper kald trekk fra ventiler i den kalde årstiden.
- Gir deg kontroll på inneluften og luftmengden.
- Unngår fuktskader i boligen som mugg og sopp, eller andre ugunstige forhold som f.eks. innvendig kondens på vinduene.
- Hjelper mot allergifremkallende støv og pollenforurensning
- Motvirker radon ved at radonkonsentrasjonen reduseres.
Balansert ventilasjon betyr dessuten at fasaden ikke punkteres med ytterveggsventiler eller vindusspalter, slik passiv ventilasjon ofte har bidratt til. Du har kun ett avkast på veggen, og dermed bevarer du det meste av fasadens støydempende egenskaper. I tillegg reduseres behovet for vinduslufting. Dermed kan du slappe av og sove godt i hjemmet, uten forstyrrelser utenfra.
Et vesentlig poeng er at et balansert ventilasjonsanlegg filtrerer luften som kommer inn i boligen. I Flexit sine aggregater benyttes for eksempel PM1-filter. Dette er filter som stopper over 50% av partikler og opptil 1 μm, det vil si små partikler som virus, nanopartikler og bilgasser. Dessuten stopper det større partikler som bakterier, sopp og pollen. Filtrene må imidlertid skiftes med jevne mellomrom for at anlegget skal fungere best mulig. I Systemair sine anlegg får du eksempelvis beskjed om når det er behov for å bytte filter i aggregatet, slik at du ikke trenger å holde oversikt selv.
Både Flexit og Systemair tilbyr apper som gjør det mulig å holde oversikt over inneklimaet via telefonen eller nettbrettet.
Riktig materialbruk
Å bruke riktige materialer i en bolig kan ha mye å si for hvor god den er å bo i. Friske Hjem består av materialer som ikke inneholder giftstoffer, som gir god akustikk, reduserer støyplager, samt er naturlige, holdbare og bærekraftige.
Velg riktig trapp for lys, lyd, støv og sikkerhet
La oss ta trappen i boligen som et eksempel. De fleste trapper bygges i hovedsak av treverk, som er et naturlig og fornybart materiale med lang holdbarhet. Dessuten er det et materiale som kan gjenvinnes når det har tjent sitt opprinnelige formål. Ved riktig vedlikehold, vil trappen holde seg pen lenge, og deler av tre kan slipes ned og lakkeres eller males på nytt. Husk at det er forskjell på treslag – velger du en trapp med trinn av eik får du trolig lenger holdbarhet enn med trinn i et mykt treslag som furu.
Valget av trapp kan også ha mye å si for både lyd, lys og støv. Når det gjelder lyd, vil en trapp med tette trappetrinn være mer lyddempende enn en åpen trapp. Har du i tillegg tett rekkverk, og ikke f. eks spiler, vil det understreke denne effekten ytterligere. En kvalitetstrapp er dessuten et stykke håndverk som lager minimalt med lyd når du går i den – og bidrar derfor positivt til et godt bomiljø med lite støy.
Om man velger tett eller åpen trapp kan det også ha betydning for luftkvaliteten. En tett trapp vil skjule støv som kan ha samlet seg under trappa, og eventuelt støv under trappa vil ligge mer i ro og ikke virvle like mye rundt i rommet, som ved en trapp med åpne trappetrinn. Dette er en fordel dersom man er sensitiv for støvpartikler. Når det gjelder trappens forhold til lys, er det slik at en tett trapp vil stenge for en del lys, mens en åpen trapp lar mest mulig lys strømme gjennom.
Hva med veggene og taket?
Vil du forsikre deg selv om at du tar klimavennlige valg til veggene – for din egen og familiens helse - så kan du trygt velge Huntonit. Det er faktisk de eneste ferdigbehandlede plater for tak og vegg som anbefales av Norges Astma- og Allergiforbund. Platene er laget av overskuddsvirke fra skogen og de lages uten bruk av kjemikalier. Rent vann og høy temperatur er det eneste som brukes for å produsere dem.
Platene finnes i en rekke ulike design og farger, slik at det blir enkelt å finne en stil som passer, samt å matche mot andre vegger eller elementer i boligen. Nylig har dessuten Huntonit Proff Vegg blitt lansert. De er også anbefalt av NAAF og gir deg slette vegg uten sparkling og pussing. Du kan selv velge om du vil male eller tapetsere dem. Platene tåler dessuten svingninger i både fukt og temperatur godt, samt at de er skru- og slagfaste. Dermed tåler de en trøkk og du kan montere både hyller og lamper uten spesielle festemidler.
Vil du skape rom med god akustikk og et helt annerledes visuelt utrykk, bør du vurdere spilepanel på vegg eller i himling. Spiler bryter visuelt med andre vegg- og takflater og treets overflate har spill og struktur. Derfor egner spiler seg godt til miljøer hvor man ønsker en kontrast til harde flater. Valg av treslag og overflatebehandling avgjør hvor mye spill og struktur du får. Når det gjelder akustikk, bidrar både spilenes form og sammensetning til å bryte lyd. I kombinasjon med et akustikkdempende materiale bak spilene blir bakgrunnen jevn, slik at romklang og akustikk dempes.
Bærekraft på kjøkkenet
Sammen med badet, er kjøkkenet trolig det dyreste rommet i huset. Da gjelder det å gjøre varige valg, både med tanke på stil, farger, hvitevarer og materialer. Noe av det dummeste du trolig kan gjøre, er å forhaste deg i kjøkkenprosessen. Da øker risikoen for at du ender opp med et kjøkken du ikke trives med, og veien blir kort til enda et kjøkkenprosjekt i løpet av noen år.
Her er noen gode tips du kan ta med deg i kjøkkenplanleggingen:
- Gå for et kjøkken i tre for å få et ekstremt slitesterkt og vakkert kjøkken år etter år. Det gir også et meget lavt klimaavtrykk og er godt egnet for resirkulering/gjenvinning. Det finnes kjøkken som er Svanemerkede – se gjerne etter dem.
- Velg oppvaskmaskin, stekeovn og andre hvitevarer med høyest mulig energiklasse. Det er bra for både miljøet og lommeboken. For oppvaskmaskinens del er det også en god regel å kjøre den på de programmene som tar lengst tid – de er som oftest de mest energisparende. For stekeovnens del kan det være smart å gå for en med damp. Med damp får du utmerket resultat ved oppvarming av gårsdagens matrester – de oppleves nærmest som nylaget og det minsker matsvinnet!
- Tenk på krana – i dag er det enkelt å velge kraner som både er sparsommelig og pene. Det finnes også sensorstyrte blandebatteri som gjør at vannet renner kun når du trenger det.
En annen viktig ting å tenke på, er dessuten å ta vare på det du har. Les pleieinstruksjonene som følger med kjøkkenet. Noen generelle tips er å umiddelbart tørke av avfall på dører og arbeidsbenker, rengjøre skuffer om nødvendig og rengjøre viften, oppvaskmaskinen og stekeovnen regelmessig. Da vil kjøkkenet ditt ha de beste forutsetningene for å holde seg skinnende rent i mange, mange år.
Et godt innredet kjøkken brukes hele døgnet og til mange ulike formål. Det krever mye av belysningen, så tenk på at du både skal ha belysning til matlaging, sene kveldstimer eller mørke morgener. Skjul gjerne lyset under overskapet.
Du kan også gi skapene liv ved å tenke lys på en ny måte. I stedet for tradisjonelle spotter kan du bruke mykt lys som går langs sidene på skapet. Det gir et flott lys på alle hyllene. Det kan også kombineres med lyslister under skapet, som samtidig fungerer som håndtak. De gir et behagelig lys ned på benkeplaten. I tråd med utviklingen, bør du alltid velge energibesparende LED-belysning for å redusere strømforbruket og klimaavtrykket fra kjøkkenet ditt. Kjøkkenet brukes gjerne til mer enn å bare lage mat.
Pass på kjelleren, og etterisoler veggene
Boliger med kjeller er svært utbredt i det ganske land, og for mange volder kjelleren problemer med tanke på innemiljø og luftkvalitet. Derfor står mange kjellere ubrukt, eller blir i best fall brukt til oppbevaring av gjenstander som ikke tar skade av dårlig inneklima.
For å forbedre inneklimaet i en kjeller, er det lurt å etterisolere kjellerveggene. I så fall er det anbefalt å legge minimum halvparten av den totale isolasjonstykkelsen på utsiden av kjellerveggen. Jo mer isolasjon som kan plasseres på utsiden av kjellerveggen, jo bedre er det. På denne måten blir fuktsikringen bedre, i tillegg til å isolere mot kulde. En tørr mur gir bedre luftkvalitet i kjelleren, noe som er viktig i oppholdsrom – både for helsa og materialenes levetid.
