Hopp til hovedinnhold

Form + funksjon i praksis: trappetypene som passer boligens planløsning

Trappen binder etasjene sammen, men påvirker samtidig langt mer enn hvordan du kommer deg opp og ned. Den tar plass, styrer ganglinjer, påvirker lys og romfølelse – og kan enten skape nyttig areal eller gjøre deler av boligen vanskeligere å utnytte.
Planlegging av trapp

Trappen bør planlegges i sammenheng med boligens arkitektur og planløsning. Foto: Stryntrappa.

Derfor bør valget av trapp starte med planløsningen. Før du bestemmer deg for tresort, rekkverk og farge, bør du se på hvor trappen skal stå, hvor mye plass den har tilgjengelig og hvordan du ønsker at rommene rundt skal fungere.

Planlegges dette tidlig, får du langt større frihet til å finne en løsning hvor form og funksjon spiller sammen.

Rett, sving eller repos – rommet legger føringene

Det finnes flere grunnleggende trappetyper, og ifølge Trapperingen er det først og fremst selve trapperommet som avgjør hvilke løsninger som er aktuelle.

En rett trapp er enkel og tydelig i formen og kan fungere godt der boligen har nok lengde tilgjengelig. Den kan også gi gode muligheter for å utnytte arealet under trappen.

En 90-graders svingtrapp skifter retning mellom etasjene og er en vanlig løsning fordi den kan tilpasses mange ulike planløsninger. En 180-graders svingtrapp snur retningen enda mer og kan være aktuell der trapperommet er mer kompakt.

En repostrapp består av rette trappeløp med et repos mellom. Reposet gir en naturlig pause og deler trappen opp i kortere løp. Trapperingen peker også på at dette kan ha en sikkerhetsmessig fordel fordi et eventuelt fall brytes ved reposet.

Poenget er ikke at én type er bedre enn de andre. Den riktige løsningen er den som passer best til huset, tilgjengelig areal og hvordan du beveger deg mellom etasjene.

Trapp fra Trapperingen

Selve trapperommet avgjør hvilke løsninger som er aktuelle. Foto Trapperingen.

Tenk på hvor trappen begynner – og hvor den ender

En trapp må fungere i begge etasjer.

Det handler blant annet om hvor du kommer inn i trappen i første etasje, og hvor den fører deg når du kommer opp. En løsning som ser effektiv ut på plantegningen kan fungere dårlig dersom du møter en dør, en trang gang eller må krysse et rom for å komme videre.

Hos Stryntrappa fremheves nettopp betydningen av å planlegge trappen tidlig. Trappemodellene kan tilpasses planløsningen, men jo tidligere plassering og form avklares, desto flere muligheter har du til å tilpasse både selve trappen og uttrykket rundt den.

For et Systemhus betyr det at trappen bør ses i sammenheng med resten av boligen – ikke som et separat produkt som velges helt til slutt.

Rettløpstrapp

Åpen trapp gjør konstruksjonen visuelt lettere og slipper mer lys gjennom rommet. Foto: Stryntrappa.

Åpen trapp gir lys og luft

Når trappen står i eller tett på stue, kjøkken eller andre åpne oppholdsrom, får den stor betydning for romfølelsen.

En åpen trapp har luft mellom trinnene. Det gjør konstruksjonen visuelt lettere og slipper mer lys gjennom rommet. Dette kan være særlig effektivt i boliger hvor trappen står sentralt og du ønsker å bevare følelsen av åpenhet mellom ulike soner.

Rekkverk i glass kan forsterke denne effekten ytterligere, mens tre- eller stålspiler kan gi trappen mer karakter.

Åpne trapper skal samtidig ha barnesikring mellom trinnene. Både Stryntrappa og Trapperingen beskriver løsninger hvor barnesikringen kan integreres i uttrykket, blant annet i tre eller stål.

Lukket trapp med bod.

Hos Stryntrappa finnes det eksempler på løsninger med bod, garderobe og arbeidsplass integrert under trappen.

Tett trapp kan gi mer funksjon

En tett trapp har stusstrinn mellom trinnene og får dermed et mer kompakt og sammenhengende uttrykk.

Men forskjellen er ikke bare visuell. Trapperingen peker på at en tett trapp stanser mer lys og samtidig virker mer lyddempende enn en åpen løsning. Den kan også fungere som en tydeligere romdeler.

Samtidig blir arealet under trappen langt enklere å utnytte.

Hos Stryntrappa finnes det eksempler på løsninger med bod, garderobe og arbeidsplass integrert under trappen. I en entré kan dette gi verdifull oppbevaring til sko, klær og utstyr, mens plassen andre steder i huset kan brukes til skap eller en liten arbeidsplass.

Trapperingen viser også løsninger med uttrekksmoduler, skap og bod under både rette trapper og svingtrapper. Dermed kan et areal som ellers lett blir ubrukt, bli en praktisk del av boligen.

Trappen påvirker hvordan rommet oppleves

Når trappen står synlig i oppholdsrommet, blir den samtidig en viktig del av interiøret. En moderne trapp kan være lett og åpen, med skjulte vanger, glass og stål. Andre løsninger kan være mer kompakte og ha tydeligere innslag av tre og tradisjonelle detaljer.

Her handler det om å se trappen i sammenheng med arkitekturen rundt den.

Har boligen lyse tregulv og et rolig skandinavisk uttrykk, kan eik og et enkelt rekkverk gi en naturlig videreføring. Har du sorte eller metalliske detaljer andre steder i huset, kan disse tas igjen i spiler, håndløpere eller andre elementer i trappen.

Stryntrappa viser blant annet hvordan eik kan kombineres med glass, stål eller sorte detaljer for å gi svært forskjellige uttrykk uten at selve trappens funksjon endres.

Rekkverket er også en del av planløsningen

Rekkverk og returgelender handler først og fremst om sikkerhet, men påvirker samtidig hvordan rommet deles opp.

Glass kan bevare utsyn og lys mellom etasjene. Spiler kan brukes til å markere soner uten å bygge en tett vegg. Hos Stryntrappa kan returgelender utføres i blant annet glass, stål eller tre, og også kombineres med spilevegg.

Det gjør at trappeåpningen i andre etasje kan bli en aktiv del av arkitekturen, fremfor bare en nødvendig avslutning rundt trappeløpet.

Sort klassisk trapp

En trapp må tåle hverdagen. Foto: Trapperingen.

Materialene må tåle hverdagen

Når formen og plasseringen er bestemt, kommer materialvalgene.

En trapp brukes mange ganger hver dag, og slitasjen blir gjerne først synlig i trinnene. Både Stryntrappa og Trapperingen peker derfor på hardtre som eik som et godt valg der belastningen er størst. Eik er hardere enn for eksempel furu og vil tåle mer før bruksmerker blir tydelige.

Overflatebehandling gir samtidig stor frihet til å tilpasse uttrykket. Trinnene kan for eksempel få lysere eller mørkere behandling og harmonere med gulv, kjøkken og øvrige materialer i boligen.

Bygg gjerne lyset inn i trappen

Belysning er et annet valg det er smart å ta tidlig.

Både Stryntrappa og Trapperingen tilbyr integrert lys i forbindelse med trinnene. Det kan gjøre trappen tryggere å bruke når det er mørkt, samtidig som belysningen fremhever formen og gir stemning i rommet.

Når strøm og styring planlegges samtidig med resten av huset, blir resultatet som regel langt mer helhetlig enn når belysningen må ettermonteres.

Lys i trappen

Lys kan gjøre trappen tryggere å bruke når det er mørkt, samtidig som belysningen fremhever formen og gir stemning i rommet. Foto: Trapperingen.

Den beste trappen begynner på plantegningen

Når du bygger nytt, er det lett å tenke på trappen først og fremst som et valg av modell og utseende. I praksis er rekkefølgen nesten motsatt.

Start med planløsningen. Se på ganglinjer, dagslys, tilgjengelig areal og hva området rundt trappen skal brukes til. Deretter kan du velge trappetype, åpen eller tett løsning og til slutt materialer og detaljer.

Med løsninger fra Stryntrappa og Trapperingen finnes det stor frihet til å forme både uttrykk og funksjon. Systemhus hjelper deg med å se valgene i sammenheng med resten av boligen.

For når trappen planlegges som en del av huset fra starten, blir den ikke bare veien mellom to etasjer.

Den blir en del av selve planløsningen.