Tips & inspirasjon

.

By accepting you will be accessing a service provided by a third-party external to https://www.systemhus.no/

Vil vi dele på hus og utstyr om 30 år?

System_Move_gruppearbeid_Mathias-S---DJI_0101.MOV.00_00_00_00.Still001 Huskjeden Systemhus har engasjert unge mennesker med ulik fagbakgrunn til å beskrive fremtidens bokonsepter. Fra venstre Stin Ytterli, Mathias Sagvik, Edgar Grane, Rakel Haug og Jakob Henstein.

- Om 30 år tror jeg at vi bor på mindre plass og at det er helt vanlig å dele utstyr som vaskemaskin og bil med naboene, mener arkitektstudenten Mathias Sagvik. Han er en av ni unge mennesker som har fått i oppdrag å beskrive fremtidens bokonsepter i vårt Systemhus MOVE-prosjekt. 

Siden januar har ni unge mennesker med ulik fagbakgrunn jobbet med fremtidens boformer på oppdrag for oss i Systemhus. Nye innfallsvinkler til hvordan vi bor om 30 år har kommet opp når byggingeniør-, arkitekt-, interiørarkitekt- og designstudenten jobber sammen med psykologi-, sosiologi-, samfunnsgeografi- og informasjonsteknologistudenten pluss en siviløkonom. 

- Vi deler nok mer i fremtiden, tror Mathias Sagvik (21). Han studerer arkitektur på arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. 

De ni i MOVE-prosjektet har besøkt byggmestre, byggeplasser og bofellesskap. De har snakket med beboere og forskere. Flerfaglighet er en nøkkel til å se perspektiver som mennesket, teknologi og miljø på nye måter.
Fellesrom i borettslaget Friisgate 6 for sosialt samvær.

Bilen står i ro 95 % av tiden 

 - I stedet for å eie hver vår vaskemaskin, kan vi bygge husene slik at vi kan dele med naboene? Skal vil fortsette å disponere hver vår bil, når den står i ro 95 % av tiden? Hvorfor skal alle husstander ha tredemølle eller fullt verktøysett og ha plass til alt utstyret i sin egen bolig? spør Stin Ytterli (24).

Stin studerer samfunnsgeografi og tror vi vil tenke ressurser og forbruk på en helt annen måte om 30 år enn vi gjør i dag. Bærekraft i praksis vil bety at eier færre «saker» og at vi bruker tingene om igjen, resirkulering og at vi også deler mer med andre. Det gjelder både fysiske ting og menneskelige ressurser som hender og hoder i en verden da vi lever lenger og mange fortsatt kan havne utenfor skole og arbeidsliv av ulike årsaker. 

Stin er opptatt av hvordan vi knytter oss til stedet vi bor på. Lever vi bedre om vi lever tettere sammen og deler mer? Og kan vi klare oss med mindre plass når vi deler?

Smart deling, evig folkehøgskole eller «flower-power»? 

Bofellesskap kan raskt gi assosiasjoner til studentkollektiv med fellesområder i mild uorden, «flower-power»-hippiekollektiv på 60- og 70-tallet og folkehøgskole for voksne. 

For å lære mer om deling besøkte flere av prosjektdeltakerne ulike bofellesskap. Byggingeniørstudenten Jakob Henstein (22) var en av dem som besøkte borettslaget Friis gate 6 på Grønland i Oslo. Her har hver husstand sin egen boenhet, men deler i tillegg kjøkken og oppholdsrom til felles måltider, lek, spill, og TV-kvelder for dem som ønsker det.

- Det var veldig interessant å se hvordan beboerne hadde ordnet seg. Vi fikk høre om nabovarsel som samtidig inviterer alle beboerne til fest, bidrar til å knytte seg til borettslaget og hverandre. Ingen behøver være ensomme. Det gir helt klart et sterkt fellesskap og gir verdi til beboerne, forteller Jakob. 

I andre bofellesskap delte beboerne på trimrom, verksted og syrom. Byggingeniørstudenten legger til at det blir enda mer interessant når hele nabolag produserer og strøm i "plusshus" og deler overskuddsenergi med hverandre. Ny teknologi gir muligheter for både smarte hus, smarte nabolag og smarte byer. En smart by defineres som en by som bruker digital teknologi til å gjøre byene til bedre steder å leve, bo og arbeide i..

Sky nordmenn 

- Hvor mye er vi nordmenn villige til å dele, når alt kommer til alt? Hvordan fungerer det å bo sammen med fremmede? Er å dele bolig en løsning som vi fungere i fremtiden, eller vil det stride mot vår natur, har psykologistudent Rakel (21) diskutert med de øvrige prosjektdeltakerne.

Nordmenn er kjent for å være private. Der andre setter seg sammen med andre mennesker på bussen eller stranda, setter vi oss gjerne et stykke fra hverandre. 

- Ikke fordi vi er sky og kalde, men angivelig for å ikke forstyrre andre og være til bry. De introverte av oss har behov for å være alenetid for å ha det bra, mens de ekstroverte vil elske å ha andre mennesker rundt seg til enhver tid. Det må fremtidens boliger ta høyde for, legger Rakel til.

Felles verksted i bofellesskapet Vindmøllebakken.

 80 er det nye 60

- I fremtiden håper jeg at vi har gått bort fra tankesettet om at eldre mennesker er en byrde og ikke en ressurs. Vi lever stadig lenger og har fortsatt mye å gi etter endt arbeidsliv, mener psykologistudenten. 

Hun legger til at det ikke slik at vi plutselig blir en homogen gruppe mennesker etter fylte 65, og at ikke alle trenger en eller annen form for pleie etter 80. Mange er friske og raske og både kan og har lyst til å bidra i samfunnet.

Rakel er inspirert av det grensesprengende prosjektet, Generasjonshagen, som er et produkt av sosialt entreprenørskap. Generasjonshagen er et samlingssted for flere generasjoner, hvor friske eldre og andre som har falt utenfor skole eller arbeidsliv. Bestefar på 80 kan hjelpe 10-åringen med lekser. Drop out-en fra videregående kan leke med naboens datter på 3 i generasjonshagen. 

- Om 30 år håper jeg at vi bor slik at vi kan både kan dele materielle goder, og i tillegg dele på hverandres omsorg, sier hun.

Her jobber byggingeniørstudenter, arkitekt-, interiørarkitekt-, design-, psykologi, sosiologi-, samfunnsgeografi- og informasjonsteknologistudenten sammen med siviløkonomen. Det gir helt nye måter å tenke bokonsepter på.

 Det du trenger på 30 kvadratmeter?

 Hindel Kamara (25) studerer sosiologi og har i tillegg en bachelor i interiørarkitektur. I MOVE-prosjektet har han blant annet undersøkt hvordan det fungerer å bo på mindre plass, både i bofellesskap og alene. Han ser det som sannsynlig at vi i fremtiden må flytte etter jobbene, og at mange av jobbene vil være i byene. Flere mennesker samlet i byene gir press på arealene og mindre plass til den enkelte. Små boliger gir også lavere bokostnader. 

Små hus og leiligheter som har oppholdsrom med flerfunksjonsrom med kjøkken, stue og kun et avlukke til soverom vil vi se mer av, spår Hindel. 

- Å bo kompakt på mindre plass er en trend som også er i ferd med å få fotfeste her i Norge. Det har blitt en bevegelse mange steder verden. Ut fra et bærekraftperspektiv tror jeg mindre boliger vil bli enda mer vanlig i fremtiden, mener han. 

Norske Mikrohus som produserer små hus på hjul har også fått besøk av MOVE-prosjektet.

- Mindre plass gir rett og slett mindre forbruk. Det åpner for et annet syn på det å eie ting selv, og heller dele på det vi trenger litt, og ikke hver dag, sier Hindel.

 Mange spennende innspill

I vinter og vår har prosjektdeltakerne kommet opp med mange innspill og måter å tenke på fremtidens boformer på. For oss i Systemhus har prosessen vært viktigere enn konkrete forslag.

- Med MOVE ønsker vi å inspirere til tenke nytt. Vi ønsker også strekke oss enda lengre når vi utvikler nye typer boliger for morgendagens kunder. Som landets største huskjede har vi et ansvar og ønske om å fornye oss, sier prosjektleder Lise Stien hos oss.


Les også om en teknologisk hverdag

Deltakerne i Systemhus MOVE-prosjektet. Fra venstre: Jakob Henstein, Stin Ytterli, Mathias Sagvik, Rakel Haug, Edgar Grane, Hindel Kamara, Malin Emilie Hoff, Julia Grong og Joachim Rogstad.
Hvordan velge riktig gulv?
Systemhus MOVE - en teknologisk hverdag med 800 se...